Daugstadsaga
Gunnar Daugstad:
Daugstadsaga sitt historiske namn "Sørnsaga" etter
garden som saga var bygd på, av eigaren av
"Sørengarden" g.nr.5,br.nr.8,.
Den vart i fl."Skjøde" tinglæst 28 oktober 1893, solgt
og overdraget frå Kristoffer Ellingsen Daugstad, til
Lars H. Legernes, Vigebugt. Og Retten har denne dag
givet Særnavnet "Sørnsagen" g.nr.5, br.nr.12, og skyld
Mr.0,67.
Kva tid saga vart seld til Nils J Daugstad og seinare
John N. Daugstad, og endå seinare til Adolf Hugnes, det
veit eg ikkje.
Kva tid den opprinnelige saga vart bygd/starta veit eg
ikkje men den vart no i drift når Elling Knutsen
Daugstad fødd 1833 (far til Kristoffer Ell. Daugstad)
var eigar av g.nr.5.br.nr.8. Om den vart starta av Knut
Daugstad fødd 1804 eg eg usikker på.
Saga
som stod i Storhølen, ble i 1928 flyttet ned til dagens
plassering, Øyra. Da var det Nils Daugstad som dreiv saga, og
sønnen hans, Jon Daugstad, tok over etter han. Jon var Adolf
hungnes' stefar, og de dreiv saga sammen en stund. Da var det ca.
4 ansatte, men når Adolf tok over, på 1970-tallet, dreiv han den
alene.
Saga
var hele tiden vanndrevet, men tilgangen på vann var ikke like
bra hele året. Den var i bruk fra tidlig vår og til utpå
høsten. Om vinteren var det meste stengt grunnet frost. Det
eneste de brukte saga til på vinteren, var å lage sildekasser som
de selv leverte.
Transporten
gikk sjøveis; de bygde store flåter av tømmer, 12-14 tømmer i bredden, og
slepte dem med båt. De fikk låne båter av private langs
fjorden. Adolf Hungnes husker tilbake på èn tur, der han
transporterte tømmer fra Langfjorden. Dette tok ca. 20 timer, så
det var tunge laster de slepte.
Man
kan da også si at dette var Daugstads sikreste sag, da alt som
skjedde av skade var en utslått tann.
Vollansaga
Erling Villa:
Man
regner med at saga på Vollan er helt fra 1700-tallet. Saga var
vassdrevet helt til 1942, da det ble installert elektrisk motor. Men det varte ikke
lenge før den rustet ned på slutten av 60-tallet, og den ikke
kunne brukes mer. på bildet sees saga helt til høyre.
Saga
var privat eie, og hørte til gården Vollan. Men de nærmeste
naboene fikk anledning til å bruke den når de trengte det.
Tømmeret de bygde huset med ble saga av oppgangssag i begynnelsen,
men på 1850-60 tallet, byttet de ut denne med sirkelsag. Så resten av huset ble bygd med
tømmer skåret med sirkelsag, noe man tydelig an se inne i huset.
Tømmeret
måtte de hente selv fra skogene i området. I begynnelsen brukte
de hest for å transportere tømmeret, men i 1948 fikk de traktor
til hjelp. Det ble fortsatt brukt hest til transport, men i
største grad traktor.
Det
var ikke mange ulykker eller skadde med denne saga, men Erling
Villa fortalte om èn: Hans oldefar, Iva Villa, hadde fått et
dypt kutt i leggen av saga, men såret ville ikke gro. Derfor
måtte de kappe av foten ved kneet. For å greie å gå, måtte
han få noen til å lage treføtter til ham, en for hverdags og en
til finbruk. Hvem som har laget dem er det ingen som vet.
Brødrene
Villa
Trygve Villa:
Brødrene
Lars, Ole og Jon Villa startet det da private sagbruket
"Brødrene Villa"
i 1915. Etter dem fulgte Tryge Ville, sønn til Jon Villa, som
leder. I
de tidene var der ca. 4 ansatte. Saga var vanndrevet, fram til
rundt 1960. Det
forekom selvfølgelig noen vintrer der de måtte stenge pga frost.
Da brukte de tiden sin på, som Adolf Hungnes også gjorde, til å
spikre sildekasser.
Som
tømmer brukte de gran og furu, og de hadde sjøveien som eneste
alternativ
til transport. Tømmeret fikk de tak i rundt på bygda, men også
på Sekken
og i Fannefjorden. Nå
er det Jon Trygve Villa som leder sagbruket. De fikk byttet ut
saga ca i 1990,
samtidig som de da ble et firma, "Brødrene Villa AS".
Nå er de ca 2 ansatte
der, og transporten går med bil. I
tillegg til sagbruk, er der også høvleri og impregneringsanlegg.
Se forøvrig deres egen hjemmeside.
Lassesaga
Gunnar Daugstad:
Lassesaga på g.nr.5 br.nr.5, var dreven med "overvasshjul" fram
til ca.1950, då vart det teke i bruk elektrisk motor. Eg var med
og skar matrialer til uthuset her på bruket, med vedhus, eldhus,
gardssag og snikkarverkstad huset vart bygd i 1943. Då var saga
i god stand med vassdrift og hadde etter tida god kapasitet når
det var nok vatn. Vasshjulet sto på plassen til det var så
darleg at det vart teke av vårflommen for nokre år sidan.
Saga på
Saltbuvollan
Gunnar Daugstad:
Det var også eit sagbruk på g.nr.5 br.nr.6, Saltbuvollen.
Saga sto på nordsida av Gilselva, midt i veglina for den
noverande riksvegen. Saga var dreven med vatn frå Gilseelva
med "overvasshjul". Inntaket "avskotet" for vatnet
var straks nedanfor gamlebrua, første del i kanalen vart
graven i terrenget, den siste delen var en trerenne på
trepålar og oppbygd for å få høgde til toppen av vasshjulet.
Eg huksar saghuset med sagbenk, vasshjul,
vassrenne og "avskot", men kan ikkje hukse at det var i
drift. Den var truleg falleferdig då den vart reven i 1946
då riksvegen vart påbegynt.
Skjegstadsaga
Denne
vil vi komme tilbake til senere.
Terje Løvik
Terje
Løvik har laget seg en gardssag i senere tid. Vi vil prøve å
komme med informasjon om denne saga også etterhvert.
Christin
Jeanette Lid fra Sjøholt (nesten Daugstading), har som en
deloppgave fra skolen gjort intervjuer med Adolf Hungnes, Trygve
Villa, Erling Hjelvik og Erling Villa som grunnlag for dette
sammendraget av sagbruk på Daugstad.
Korrektur
og mer informasjon om dette temaet, og andre historiske ting
mottas med takk.
Send mail
|